Hopp over seksjon - Til hovedinnhold - Topp
2003 | 2004 | 2005 | 2006 | 2007 | 2008 | Februar - April - Mai - Juni - August - September - Oktober - November - Desember
26.09.2007
http://www.nordlys.no/debatt/kronikk/article3011917.ece
Har du spist genmodifisert mat i det siste? Usikker på hva du skal svare? En undersøkelse viste at 32 prosent av befolkningen tror det er tillatt å selge genmodifiserte (GM) produkter i Norge. 36 prosent er urolige for om maten de kjøper er framstilt av GM råvarer.
Er det grunn til uro? I utgangspunktet ikke. GM produkter er foreløpig ikke tillatt i norsk land- og havbruk. Ingen mat- eller fôrvarer basert på GM produkter er godkjent for import. Maten du kjøper kan likevel inneholde inntil 0,9 prosent GM materiale, da det regnes som teknisk umulig å unngå noe sammenblanding.
GM organismer har fått arvestoffet endret ved hjelp av genteknologi, som gjør det mulig å sette arvestoff (DNA) sammen på nye måter og overføre DNA mellom så vidt forskjellige organismer som virus, bakterier, planter og dyr, slik at de får nye egenskaper. Norges genteknologilov forvaltes ut ifra føre-var-prinsippet og stiller krav om at framstilling og bruk av GM organismer skjer på en etisk og samfunnsmessig forsvarlig måte i samsvar med prinsippet om bærekraftig utvikling. Regelverket står dermed i en særstilling i Europa og resten av verden.
GM landbruk i rask vekst
GM planter dyrkes i dag på områder som er tre ganger så store som Norges landareal. USA, Argentina, Brasil, Canada og Kina representerer de største produsentene. De fire viktigste GM plantene er soya, mais, bomull og raps. Plantene er hovedsakelig modifisert til å tåle ugressmidler eller produsere gift mot insekter.
Visjonene for GM landbruk er mange og vidløftige. Sult og energikrise troner lista over utfordringer som skal løses. Ris som kan vokse på tørre områder skal gjøre matproduksjon bedre rustet ovenfor klimaendringer. Eller hva med å bytte ukas fiskemiddag med kjøttkaker som inneholder omega-3 fettsyrer?
Foreløpig er det forsket lite for å avdekke mulige effekter av genmodifisering på miljø og helse. En oversiktsartikkel fra 2003 viste at det kun er gjennomført ti publiserte dyrestudier på helseeffekter fra GM planter. Resultatene er motstridende. Ingen av studiene som viste negative effekter er fulgt opp med videre undersøkelser. Vi vet derfor ikke hva effektene av genmodifisering er, eller hvilke effekter som kan oppstå i framtida.
Globalisering
Ulovlige GM produkter har ved flere anledninger havnet i mat- og fôrvarer på verdensmarkedet. Det første tilfellet som utløste alarm var Starlink-maisen i 2000, hvor mais som bare var tillatt i dyrefôr ble oppdaget i menneskeføde.
I fjor ble langkornet GM ris fra USA oppdaget over hele Europa. Et parti fant veien til Tromsø og resulterte i at Toro måtte trekke tilbake produkter fra butikkhyllene i byen.
En annen utfordring er å sikre at GM produkter som er tillatt for import og salg i Europa ikke havner i Norge. Utilsiktet innblanding av GM planter kan forekomme i alle trinn av produksjonskjeden; forurensing av såfrø, spredning av GM pollen fra, blanding under høsting og lagring, samt ved videre prosessering og salg. Siden USA, Canada, Argentina og Brasil ikke merker GM mat øker behovet for kontroll i Norge.
Er det mulig å styre unna?
Over 60 prosent av all soya er GM. Halvparten av matvarene i et gjennomsnittlig norsk kosthold inneholder soya. Det er derfor vanskelig å gardere seg helt mot GM mat. Det samme gjelder for GM mais.
Mattilsynets årlige kontroll påviste i 2006 ulovlig innhold av GM materiale i to av i alt 66 produkter, mens det ble påvist mindre mengder i 19 av produktene. Mattilsynet konkluderte videre med at 2/3 av virksomhetene som ble kontrollert har manglende eller ikke gode nok rutiner for å unngå innblanding av GM materiale i sine produkter.
Det er ingen tvil om at det er utfordrende å holde Norge fritt for GM produkter. Landbruks- og matminister Terje Riis-Johansen uttalte nylig: «Jeg mener forbrukerne skal ha rett til å velge GM-fri mat, både i dag og i framtida. Økt global produksjon av GM mat og økt handel gjør dette stadig mer utfordrende».
Harmonisering
Norske myndigheter er inne i en prosess for å harmonisere vårt regelverk med EUs GM-direktiv. Som EØS-land skal alle søknader om bruk av GM planter i EU, også behandles i Norge. Internasjonale selskaper banker hardt på grenseporten og ønsker kommersialisering av en rekke GM produkter i Norge. Vitenskapskomiteen for mattrygghet har nylig uttalt seg positivt om flere av disse produktene. Vurderingene baseres på studier som er utført av bioteknologiselskapene selv, altså de som både utvikler produktene og søker om godkjenning.
Kvaliteten på risikovurderinger av GM mat avhenger derfor av studiene til søker, som har egeninteresser. Mindre enn én prosent av midlene som gis til forskning på bioteknologi går til studier av biosikkerhet.
Det er viktig at norske myndigheter bidrar til å endre denne trenden, og støtter forskning som har til hensikt å fremme en trygg bruk av bioteknologi, til beste for mennesker og miljø.