Klimaendringer får fugler til å misforstå våren

26.09.2007

Når store naturverdier er truet, og vi mangler oversikt over hvordan verden endrer seg, bør vi handle ut ifra «føre-var prinsippet». Kronikk av Thomas Bøhn i Nordlys 26. september 2007.

http://www.nordlys.no/debatt/kronikk/article3018450.ece

Hvert år kommer den velsignede sola tilbake til Tromsø den 21. januar. Solboller og nytt håp. Vårjevndøgn inntreffer årlig den 20-21. mars. En liten smak av vår, eller en meter med snø! Sankt Hans feirer vi den 23. juni. Intense, lysegrønne døgn. Solhøyden er (nesten) nøyaktig den samme hvert år på samme dato. Godt at noe er stabilt.

Nå blir klimaet varmere, data fra England viser at våren er forskjøvet og kommer to uker tidligere enn for 30 år siden. Endringene blir større jo nærmere polene vi kommer.

Vanskelig med tidlig vår
Er det ikke bra for fuglene med en tidligere start og litt ekstra lang sesong til å fostre opp sultne unger? Grundige langtidsstudier av kjøttmeis viser at det ikke er så enkelt.

Kjøttmeisen har gjennom årtusener lært å bruke lyset for å avgjøre hvor langt våren er kommet: når lyset kommer, så kommer våren. Og det var nok klokt det, i utgangspunktet. For lyset er mer stabilt enn vær og temperatur.

Nå som våren starter to uker før, kommer også kjøttmeisens viktigste matkilde – sommerfugllarvene – to uker før. For disse små organismene reagerer ikke på lyset, men på temperaturen. Dermed blir det godt med mat for fugleunger to uker tidligere enn før.

For rask endring
Kjøttmeishannen synger hele våren, faktisk helt fra juletider. Hvem gleder seg ikke over de klare tonene «titi tu, titi tu, tituitt»? Men kjøttmeis hann og hunn møtes ikke til parring før i april-mai. Da er det dags for livets lille kjøttmeisunder. De 8-12 eggene utvikles først inne i hunnen, og legges deretter i et yndig lite rede, ofte i en fuglekasse.

Eggene klekkes etter to uker under varmen og de hurtige hjerteslagene til foreldrene. Etter klekkingen ytrer livet seg gjennom store røde munner som skriker etter mat. Nå gjelder det! Men tilgangen på sommerfugllarver, den viktigste kjøttmeismaten, har allerede hatt sitt høydepunkt og er på retur.

Kjøttmeisforeldrene krummer nakken, det skorter ikke på innsats. Men evnen til å få levedyktig avkom er redusert. Flere av ungene dør av sult sammenlignet med tidligere.

Forskere har vist at både adferdsendringer og genetiske endringer «jobber for kjøttmeisen», den hekker nå et par dager tidligere enn før. Men det er ikke nok: endringen av klimaet er rett og slett for rask.

Gjensidige tilpasninger
Naturen er et fint nett av gjensidige tilpasninger, ikke bare mellom arter, men også mellom artene og naturmiljøet. Artenes tilpasninger er «erindret» i genene, men ikke låst. Heri ligger et genialt prinsipp: stabilitet med endringspotensial. Artene «husker» hva de har lært og lærer videre (finner videre tilpasninger). Dette har alltid skjedd i et miljø i langsom endring.

Vi kan knapt overdrive betydningen og graden av alvor om miljøendringene går raskere enn organismene kan tilpasse seg. Det er nettopp dette som er vist for kjøttmeisen. Den feilberegner vårens ankomst. Det kjøttmeisen har lært gjennom evolusjonen er ikke lenger riktig. Den får grønt lys fra solhøyden om at nå er det tid for unger. Men reelt sett er det allerede gult lys, som skifter til...

Sommerfugllarvene som vanligvis blir spist vil derimot klare seg bedre. De senere årene har det vært ekstreme mengder bjørkemålere (lauvmakk) i Nord-Norge. Til sammen kan de spise ned en hel skog. Lauvmakken er også påvirket av klimaendringer. Hvis det er under 36 minusgrader på vinteren dør de, og hvis det kommer en varm sommer, så vokser bestanden. Klimaet virker på alle organismer og det finnes en rekke hårfint justerte likevekter i naturen. Jeg tror vi kommer til å se mer av fenomener av typen «lauvmakk som har spist ned en hel skog».

Signalforstyrrelser
Klimaendringene tvinger organismer til å endre seg raskt, flytte på seg eller dø. Nå vet vi at kjøttmeisen er sårbar for den raske endringen som pågår, men vi har ingen oversikt over hvor mye, og hvor raskt, andre organismer kan klare å endre seg.

Klimaendringer handler som vi ser ikke bare om økte temperaturer. For kjøttmeisen handler det mer om signalforstyrrelse. Lys og temperatur er to ulike signaler. Klimaendringene forskyver temperaturen i forhold til lyset.

Når arter som lever sammen i naturen (f.eks. spiser hverandre) responderer på ulike signaler, kan det bli alvorlige feil i «timing». Timingen er sentral i alt samspill.

I et økosystem vil forskyvninger alltid forplante seg videre, til andre arter og nivåer, til hele samspillet. Det er svært vanskelig å forutsi konsekvensene av økologiske endringer. Men vi må ikke bruke dette til å bortforklare at vi mennesker i dag utrydder arter tusen ganger raskere enn hva som er normalt (fra fossilhistorien). Når store naturverdier er truet, og vi mangler oversikt over hvordan verden endrer seg, bør vi handle ut ifra «føre-var prinsippet». Føre-var prinsippet sier at vi ved mangel på vitenskapelig sikkerhet, må vektlegge interessene til naturmiljøet.

Vi må opptre med varsomhet. Den tiden er (burde være) over, da kloden var stor. Kloden er liten og hardt drevet. Vi kan ikke late som om den tåler alt. Titi tu, tit...