Pressesklipp: Miljø 2015 - Er genmodifisert mais dårlig mat?

04.04.2008

Fra Forskningsrådets nettsider

Originalartikkelen er skrevet av Gørill Kristiansen i Forskningsrådet.

Genmodifisert mais er testet på modellorganismen vannloppe og resultatene gir mistanke om redusert næringskvalitet. Forsker sier testingen var mangelfull før maisen ble sluppet på markedet.

- Å gå fra tradisjonell til genmodifisert mais i stor skala vil være et ufattelig dårlig bytte hvis den genmodfiserte holder vesentlig dårligere kvalitet, sier forsker Thomas Bøhn ved Senter for biosikkerhet i Tromsø.

Dårligere overlevelse
Bøhn testet maisen ved å fore like grupper av vannlopper (Daphnia magna) med henholdsvis genmodifisert og tradisjonell mais. Gruppene som fikk genmodifisert mais gikk det relativt dårlig med.

- Forsøkene startet med vannlopper som var en dag gamle. Etter 42 dager var det signifikant færre overlevende blant de som hadde fått genmodifisert mais, sier Bøhn.

Det var også dårligere vekst, færre avkom produsert og færre som nådde kjønnsmoden alder i løpet av forsøksperioden, sammenlignet med gruppene som fikk vanlig mais. De overraskende resultatene gjorde at forskergruppen utførte tre identiske forsøk.

Genmodifisert mais
Maisen som inngikk i forsøkene har innsatt et gen som gjør at den produserer en insektgift, såkalt Bt-toksin. Blant genmodifiserte maissorter er dette den vanligste. Hensikten er å drepe insekter som beiter på maisplantene.

I naturen spiser vannlopper alger, bakterier og andre små organiske partikler som svever fritt i vannet. Ikke mais. Så hvilken relevans har dette forsøket for den virkelige verden?

Vannlopper som modellorganisme
- Vannlopper er ypperlige modellorganismer i forskning. De lever kort og har minimal genetisk variasjon. De brukes for eksempel til å teste miljøgifter og nye medisiner. Hvis vannloppene tåler et nytt stoff kan det være verdt å gå videre til testing på høyere organismer. Gir vannloppene negativ respons kan det bety at videre, kostbar testing er bortkastet, forklarer Bøhn.

- I vårt tilfelle er det motsatt, siden maisen allerede er på markedet. Resultatene gir en sterk oppfordring om grundig testing på høyere organismer.

For dårlig testet
I Europa har vi strenge regler med hensyn til genmodifiserte organismer i mat. Når den genmodifiserte andelen av et matprodukt utgjør mer enn 1 % av et blandingsprodukt, så skal varen merkes med "inneholder genmodifisert materiale".

I USA er det derimot mindre begrensninger og ikke krav til merking. Genmodifisert mais ble kommersialisert for over 10 år siden. Forutsetningen var at den skulle fungere like bra som næring som den tradisjonelle maisen.

Ifølge Bøhn ble det bare sjekket om hovedbestanddeler som protein, karbohydrater, fett og sporstoffer hadde samme proporsjon som før - det såkalte "substantial equivalence principle".

- Undersøkelsene burde vært grundigere. Det er for eksempel tusenvis av ulike proteiner som kan være næringsstoffer, antinæringsstoffer eller toksiner. Når en matvare inngår i svært mange metabolske prosesser og interaksjoner i den som spiser, så holder det ikke med en grov oppramsing av bestanddelene.
Det ville vært mer betryggende med foringsstudier på modellorganismer. Testing bør dessuten utføres av andre enn de som tjener penger på at de selges, mener Bøhn.

Sentral matkilde
Selv om mais utgjør en svært liten andel av kostholdet i Norge, er det globalt sett en sentral næringskilde. Målt som andel av energiinntaket (kalorier), utgjør mais gjennomsnittlig 35% av kosten til befolkningen i Sentral Amerika, og så mye som halvparten i enkelte afrikanske land.

Studiene var bredt anlagt for å teste om maissortene var like gode. Bøhn finner det betenkelig at det var signifikante forskjeller mellom gruppene.

- Den negative responsen hos vannlopper ser ut til å skyldes toksiske effekter. Dette til tross for at giftstoffet (Cry 1Ab) Bt-toksin, som er satt inn i den genmodifiserte maisen, kun skulle ramme noen insektarter (sommerfugler og nattsvermere) som reduserer maisavlinger. Disse blir kalt "target species".

Videre forskning
Med vannloppenes respons har vi vist at også andre ("non-target") arter kan skades. Det kan bety at de innsatte giftstoffene er mindre spesifikke enn antatt, sier Bøhn.

Forskerne ønsker å gjøre nye studier for å finne den spesifikke årsaken til forskjellene mellom den genmodifiserte og den umodifiserte maisen.

- Vi vil også teste andre genmodifiserte planter og utvide foringsforsøkene til å inkludere pattedyr som mus eller rotter, som er fysiologisk mer like oss mennesker, avslutter Thomas Bøhn.

Bøhns prosjekt inngår i forskningsprogrammet Miljø 2015 og vil fortsette med økte ressurser de neste fire årene. Resultatene er nettopp publisert i tidsskriftet Archives of Environmental Contamination and Toxicology. Professor Dag Hessen (UiO), Dr. Raul Primicerio (UiT) og professor Terje Traavik (GenØk) er medforfattere.

Skrevet av: Gørill Kristiansen, NFR