Fagområdet genøkologi

Ny viten oppnådd gjennom genmodifisering skaper nye muligheter for å helbrede mennesker. Denne type forskning baner også vei for å forbedre egenskaper hos planter, dyr og mennesker. En hovedutfordring med dette nye fagfeltet er at man ikke har full oversikt over alle følger slike manipuleringer kan få. Ut fra dette oppsto genøkologi som fag. Formålet er blant annet å studere hvordan genmodifiserte organismer kan påvirke våre økosystemer. Risikoanalyser er et viktig redskap i den genøkologiske forskningen.

Begrepet ”genøkologi” ble skapt i Tromsø, og etableringen av begrepet som et vitenskapelig fagfelt ble initiert ved GenØk – Norsk institutt for genøkologi. Forskning på genøkologiske problemstillinger skjer både i laboratorium og i fullskalaprosjekter i naturen.

Utgangspunktet for genøkologi som fag er en vanskelig motsetning: Samtidig som det finnes flere mulige fordeler med genmanipulering – spesielt med tanke på helse, miljø og naturressurser – er det også risiko knyttet til bruken av genmodifiserte organismer. Et sett med kjente biologiske og økologiske prosesser kan tenkes å bidra til spredningen av modifisert genmateriale i sammenhenger med klart skadelige konsekvenser. Eksempler på dette er utvikling av antibiotikaresistens og krysspollinering mellom organisk og modifisert mais i Mexico. Risikovurdering blir således et nøkkelbegrep innen genøkologien og en viktig oppgave er å bygge opp kunnskap og erfaring for å gjøre slike vurderinger. Blant annet må man i større grad enn tidligere etablere modeller og forhold i laboratorium som ligner de økologiske interaksjonene og kompleksiteten i naturen.

Risikovurdering

Risiko og sannsynlighet er ikke det samme. Risiko kan defineres som sannsynligheten for at en hendelse eller fenomen skal forekomme, multiplisert med de eventuelle konsekvensene som ville følge av at det forekommer. For øyeblikket vet vi lite både om sannsynligheter og konsekvenser i forhold til teoretisk mulige helse- og miljømessige følger av genmodifisering.

Genøkologisk forskning starter med mange ”hvis”, ”kanskje” og ”muligens”. Formålet med forskningen er å erstatte usikre antakelser med mer eksakt viten. Inntil slik kunnskap er etablert, har genøkologi som fagområde føre-var-prinsippet som sitt utgangspunkt for videre forskning.


Etisk dimensjon

Genteknologi åpner nye muligheter innen sykdomsbekjempelse, matproduksjon og avlsarbeide. Men nye muligheter ledsages alltid av nye potensielle risikoer og faremomenter. Utfordringen er derfor å styre utviklingen slik at fordeler kan høstes samtidig som man gjennomfører ”føre-var” baserte strategier for å unngå uønskete etiske, økologiske og sosioøkonomiske konsekvenser. I en genøkologisk sammenheng ønsker vi å etablere en mer helhetlig basis for å vurdere de etiske implikasjoner for vitenskap og forvaltning ved bruk av genteknologi. En slik etisk analyse henger tett sammen med forståelsen av hvordan teknologien virker og vil kunne påvirke velferd til mennesker, dyr og natur. Viktige spørsmål er: Hvordan handler vi når vi ikke kjenner de langsiktige konsekvensene? Hvor sikkert er sikkert nok? Hvem skal bestemme? Hvem er de berørte parter? Spørsmål som krever en etisk refleksjon hvor etikere, molekylærbiologer, økologer, samfunnsvitere, politiker og andre interesserte er involvert.


Interdisiplinært

Genøkologi er et interdisiplinært fagområde, som blant annet kombinerer genetikk og biokjemi med økologi, bioetikk og vitenskapsfilosofi. Genøkologi er i ferd med å etablere seg som en sentral disiplin innen design av nye medikamenter og gir samfunnet muligheter for mer realistiske kost/nytteanalyser. New Zealand Institute of Gene Ecology har kommet frem til følgende omforente definisjon av dette interdisiplinære fagområdet:

“Gene Ecology a new interdisciplinary field that is unique in its combination of genetics and biochemistry with bioethics, the philosophy of science, and social studies of science and technology. It builds on innovative work in the areas of genomics, proteomics, food science, ecology, evolution, intellectual property, indigenous rights, participatory technology assessment, and globalisation. This synthetic approach reverses the trend toward the more reductionist qualities of the component sciences. Gene ecology is rapidly becoming a central discipline for drug design and for the comprehensive evaluation of gene-based technologies.”


Informasjon

Hvis du har behov for ytterligere informasjon og veiledning innen fagområdet genøkologi, er du velkommen til å kontakte GenØk.

I rapporten ”Føre-var, sammenheng, helhet” har professor Terje Traavik utdypet fagfeltet og skrevet mer om forsknings- og kompetansebehov relatert til økologiske, etiske og helsemessige problemer ved anvendelse av genmodifiserte organismer og arvestoff. Rapporten kan lastes ned her (pdf. format).

Når det gjelder føre-var prinsippet, har det Europeiske miljøbyrået (EEA) publisert en omfattende rapport med tittelen ”Late lessons from early warnings: the precautionary principle 1896-2000”. Denne rapporten kan lastes ned her (også i pdf. format).